Hverdags lykke!!!

Helge arbeid kan jeg ikke innrømme at er min sterke side, tiltross for at jeg har bedrevet den sorten i litt for stor grad over en litt for lang periode (har roet seg noe ned, heldigvis). Jeg synes det er heller kjipt og kjedelig å måtte se ungene og faren pakke snippsekken å forlate rede, vel vitende om at de kommer til å kose seg glugg på hytta (eller hvor enn ellers de tenker seg på tur). Hjemme blir jeg sittende igjen mutters alene, stille er det også - alt for stille (paradokse her er at det er usedvanlig deilig at det er stille når jeg kommer hjem fra jobb å skal sove ;)) Jeg tenker at jeg må nyte alene tilværelsen i og med at det er en sjelden vare, meeeeeeen.....det er jaggu meg ikke så lett for denne kontroll friken av ei mor :P I stillhet "lider" jeg meg gjennom arbeidshelga, står opp søndag ettermiddag før ungene kommer hjem og venter på dem...gleder meg til å se dem...nyte dem...forventningene er sky høye...SÅ hører jeg bilen parkere, nøkkelen som vris om og plutselig...der står eldstemann med ett brett glis om munnen, han kommer mer flyvende enn løpende mot meg, hopper opp i fanget mitt, kryper tett inntil meg og hvisker "mammaaaaaa"...etterfulgt av lillegutt som tropper opp i døra med lua på snei: "HEEEEEEEEEIIIIIIIII Mamma", åsså en monolog lengre enn muren i kina, før han gliser og kommer krypende også han... Forventningene er innfridd, mor er varm i hjertet og uendelig glad for å ha disse deilige ungene hjemme igjen. Jeg gleder meg vilt til fri uka mi hvor jeg skal få kose meg max sammen med ungene mine!!!!!!! Det ble absolutt ikke verre av at gubben kom med en stooooooor bukett liljekonval, som han selv hadde plukket "i kjærlighet" (som han selv sa) til sin fru!!!!!!! Kanskje er det ikke så dumt, at de stikker av litt.....

Fra barnemunn

Min eldst sønn på 4 år kommer stadig med gullkorn. De siste som kom var i kveld og fortjener virkelig en plass her. Sitat 1: " pappa du er en sånn fikser du!!!! Du klare ALT...en fikser...". Sitat 2: " pappa kan du lalle lamme?" pappa: " hvorfor det?" guttungen: " fordi du er så snill" pappa: " enn mamma da?" guttungen: " joooo....hun er snill også, men hun kan ødelegge senga mi....". Oj,oj,oj som vi har ledd i kveld...han fikk så virkelig sagt det den gutten :)

ROSA SYKKEL

Jeg merker at jeg plutselig har havnet i ett aldri så lite dilemma her hjemme. Guttungen har nok aldri tenkt at det var det som skulle skje da han første gang (for ca 1 år siden) proklamerte høyt og tyddelig at han ønsket seg ROSA SYKKEL...jeg har latt temaet ligge litt, men det blir bare vanskeligere og vanskeligere da temaet den siste tiden har kommet hyppig opp. Det viser seg at gutten (i følge seg selv) "Elsker rosa", så i går endte vi opp med rosa solbriller - gutten er super stolt, men i dag ble han delvis møtt av den "brutale" virkeligheten da vennene hans oppdaget disse rosa solbrillene..."iiiiiiiiiiiiihhhh rosa, jentefarge, du har rosa jentebriller, du har rosa jentebriller...." Hva skal man si...Jeg har hatt temaet oppe ganske mange ganger med andre voksne etter første "rosa sykkel utbruddet" og det skremmer meg litt å se hvor stigmatiserte vi er...For gutter SKAL jo IKKE ha rosa...

Jeg for min del har faktisk LYST til å innfri guttens inderlige ønske over lang tid om rosa sykkel med korg og "plysj" på rattet, men er redd for hva han vil bli møtt med...spesielt fra voksne...og hva med mobbingen???? En ting er hva jeg kan forklare han, men hva vil alle de andre foreldrene si????

Jeg tenker og vurderer mye...foreløpig blir det svart og grønn løpesykkel til bursdagen (da det ikke var å oppdrive rosa her på stedet), så får vi se når det nærmer seg sommeren hva vi gjør...

Hvorfor er rosa jentefarge og blå guttefarge og hvorfor får jenter gå med blått uten at noen bryr seg, mens kommer en gutt i rosa, så får han høre det????? Arghhhhhh...

Ja,ja...

Lillegutt krever en siste runde med makka pakka, så får reflektere videre senere.

Tar veldig gjerne i mot innspill

Lykke

Snøen kom dalende her i helga og da jeg søndag morgen skulle stå opp med mine 2 små gull kom eldstemann meg i forkjøpet (altså, med å komme opp av senga, noe som igrunnen skjer svært ofte). jeg ble møtt av ett jubelrop av dimesnjoner "Mamma kom når kan vi ut å lage snømann", det skal sies at i øyeblikket hadde jeg minimalt med klær på, hadde såvidt fått beina utenfor sengekanten, var fremdeles trøtt og lengtet dypt og inderlig tilbake til senga og, jeg var sulten å kaffe tørst. Jeg svarte at vi kan gå ut, men at jeg må få på meg klær og spise frokost osv..."Neeeeeeeeei kom vi kan lage snømann"!!!!!!!!! Lykken var stor da guttungen endelig kom seg ut sammen med pappan sin. Lykken brast noe da "pappa kan ikke lage snømann" (les snøen var for tørr), men,men...det var snø ute og det var det mest vesentlige ;) Toppen på lykken var at det lå kakao i kalenderen og at han skulle få kakao etter å ha lekt ute :)

Det er mandag morgen, jeg har sovet bare 7 timer (for meg er dette minst 2 timer for lite og med tanke på at senga ble entret litt for sent, fungerer kroppen min dårlig...)Minstemann tyter og vil opp, eldstemann blir lei seg fordi han ikke har sovet i senga mi enda, denne natta (sitat eldstemann). Vi får karret oss opp, ungene får mat, disney er i full gang på skjermen og jeg segner om på do lokket i håp om å få på meg klær (og lurer i grunnen på hvorfor ikke noen kan starte en hente og levering til barnehagetjeneste.....senga roper fremdeles). Vi kommer oss ut tilslutt, mer eller mindre våkne og ute er det hvitt, 1 akebrett og 1 kjelke, ungene jubler og hyler om en annen (senga roper fremdeles), jeg begynner å dra (det er tungt å dra ca 35 kg med motstand i snøen)...jeg hører latteren bak meg runge og gleden over å få være ute i snøen øker i takt med at vi nærmer oss barnehagen - på akebrett/kjelke (jeg er svett, peser som en utrent katt og det sjør vondt (ja, jeg er jo usedvanlig dårlig trent skal sies)...Den barnlige lykken er til å ta å føle på...På vei hjem føler jeg meg nesten litt snytt...jeg også vil leke i snøen, sammen med ungene, base og herje som om jeg var ei lita jente igjen. I stedet tar jeg med meg det tomme akebrettet og den tomme kjelken å tusler hjem (jeg er overhode ikke sliten lengre, har glemt den strabasiøse turen over marka hvor jeg følte med Cecilie Skog og gleder meg til returen)...Takk Gud for at jeg får oppleve disse barnlige gledene igjen!!!!!!!!! Jeg gleder meg vilt til å hente ungene i dag, da skal vi åpne advenskalenderen ute, henge opp fuglemat og kose oss, før middagen skal fortæres og vi skal kose oss inne.

Adventskos

Da er årets kalender endelig kommet opp på veggen. Mor gleder seg vilt til å nyte tiden sammen med sine små håpefulle. En hjertelig takk til mamma, som en gang lagde denne kalenderen og donerte den videre til meg (slik at jeg foreløpig slipper å lage noe selv)og kan konsentrere meg om det som skal ligge inni gavene. Her i huset er det lite "gaver" til ungene, men vi fokuserer på at de får ting som fører til en eller annen aktivitet som vi kan gjøre sammen, dette for å få fokus litt bort på å skulle ha ting til en hver tid. I tilegg pakker vi inn (vi skriver jeg, men det er jaggu meg JEG som gjør jobben :P) alle delene i julekrybbene her i huset, jeg synes det er så kos å se at ungene leker med figurene og får fokuset på hvorfor vi faktisk feirer jul. Så, her i huset finnes det ikke EN nisse til pynt, å d nytes i fulle drag av mor. Engler derimot blir det stadig flere av og ungene ser ut til å være kjempe fornøyd. På sønndag får ungene kakaopulver, da skal vi i skogen å finne juletre, ta med kakao og boller og, hvis temperaturen tilsier det, skal vi grille litt også.

God advent ønskes dere alle!!!!!!!!!!

Farsdagskaka

Ja, her er da resultatet av maaaaaaaaaange timers arbeid og frustrasjoner....Ikke ble kaka spesielt fin og smaken var overhode ikke til å skryte av. Det skal sies at far, faktisk, ble skuffet (og det skjer omtrent aldri når det kommer til marsipankake....) Huff, jeg mistet motet og gutsen. Det skal sies at jeg i utgangspunktet er veldig glad i å lage mat, bake og dekorere, men er helt på det rene med at jeg ikke er den flinkeste når vi kommer til kakekunst :P Uanset, jeg prøver :D

Jeg fant i denne farsdagsprosessen at MMF (marsmalowfondant) er ut på mitt kjøkken. Det fungerte overhode ikke for meg og smakte aaaaaaaaaaalt for søtt...tom eldstemann spyttet den ut (minsten er ikke glad i søtt i det hele tatt, så han teller ikke her ;)) For det andre, var den jo så hard at det var totalt umulig å få kjevlet ut ett tynnt lag :( Heretter blir det marsipan og smørkrem. Jeg har også tenkt tanken på å anskaffe meg sjokolade transfer, for det ser jo så innmari dekorativt ut. Hadde håpet å rekke det på oreokaka mi i dag, men fikk desverre ikke tak i,men,men...

Tilbake til farsdagskaka...oppskrift kan være en fin ting på enkelte ting, men JEG går tilbake til min egen sukkerbrød oppskrift som er super enkel og som aldri faller, bare hever og blir fin og høy. Det ene lille minuset er at den blir litt tørr, men det er bare å dynke. Den store fordelen (en av dem) er at ALLE kan spise den, værtfall de med cøliaki!!!!!!! JIPPIIIIII!!!!! Når det kommer til hva vi har inni kaka, så tror jeg kansje at jeg må utforske litt til, men vaniljekrem med bjørnebær var bare greit nok.... Og min siste lærdom...skal man stable kaker, ha den letteste øverst...Uansett hvor sterkt "fat" du har under den øverste så skviser den den nederste :(

Med andre ord, dette ble en trist affære, men tanken var god!!!!!! Jeg bør nok gjøre det opp for han stakkaren som er pappa til ungene mine, men neste gang SKAL jeg lykkes, hvis ikke...tja...hmmmmm...får jeg finne på noe annet :P

Håper at de som blir like fortvilt som meg når de ikke får til kunstverket sitt (slik som alle de andre flinke på bloggene rundt omkring), synes det er kjekt å lese dette... Lykke til med neste bakverk :)

Glemte ett moment...royal icing...Jeg tar av meg hatten for ALLE dere som får det til. Jeg holdt på å knekke kroppen og armene i 2 - fy så tungt å få det ut av sprøytespissen....(smakte godt da;))

Farsdag....

Jeg har ett lite spørsmål....

Hvordan forholder du deg til farsdagen??? Jeg synes på en måte den er oppskrytt, men morsdagen synes jeg jo igrunnen er helt fantastisk :P Så da bør jeg kanskje trø til litt for far, nå når ungene er små...Men hvorfor i huleste skal denne dagen komme midt i jakta????? Arghhhhh...Får håpe han kan nyte timene på jakt og at hver enkelt mannlig jeger skyter ett dyr...:P Kake blir det uanset, så får vi se hva det ender opp med tilslutt...

Kan det virkelig bli fullt i mors hode???

Forrige uke, fant jeg ut at jeg atter skulle forsøke å være den elskverdige konen jeg så gjerne ønsker å være. Jeg pakket sekker og bager, regnklær, dresser og støvler i alle slags mulige varianter og satte biens nesetipp mot min mors tilholdssted hvor jeg og mine 2 herlige små skulle tilbringe noen dager slik at gubbeen skulle få fri og fred til å gjøre ALT han har å gjøre før ferien. Vi hadde noen mildt sagt intense dager hos mamma, men koste oss også. Ja, koste oss vertfall så mye at da vi ankom hytta utpå lørdag sloknet både mor og minstemann i hver sin seng (jeg er enda ikke våknet ;)) På tur hjem fra en deilig og noe mindre intens dag på hytta, med kun ett gull i bilen (det største gullet hadde ingen planer om å være med hjem, til glede for mimmi og fafa, noen søskenbarn og ikke minst hunden) skjedde det jeg aldri har trodd ville skje - jeg var i sjokk...Gubben hadde fått munndiare. Han skravlet i 30 min uten stopp. Da han tilslutt lurte på "er det greit for deg", måtte jeg som sant var si at jeg hadde falt av i første sving. Vi ble enige om å utsette praten. Hvordan han definerer vi skal også være usagt, fordi 1 min etterpå fortsatte diareen på samme unike og intense måte helt til etter at lillegull var lagt. Det endte tilslutt med at jeg måtte se nøye på han og forklare han at det var på tide å holde kjeft for hodet mitt var fullt. JEG MÅ FÅ HVILE HODET MITT!!!!!!!!! Gi meg 30 min alene, så er jeg klar...Hodet mitt er fremdeles fullt, gubben er fremdeles ute å jobber og jeg lurer på når tiden skal strekke til for ett rolig, deilig og behagelig familieliv med fred og fordragelighet.....Drømmestjernene dukket opp....

Dette er en opplevelse å ta vare på, for jeg aner virkelig ikke når neste engasjement på dette nivået dukker opp igjen...Nå vet jeg at det finnes hos ham, så neste gang skal jeg være litt bedre forberedt, å ta i mot med åpne armer (bare huske å ta vitaminenen mine slik at jeg er i noe mer våken tilstand).

Vannliljer

">

Vannliljer klare til å blomstre...gjett om ei som gleder seg til neste båttur??? Synes det er rett behagelig å bli rodd rundt for å se på alt det vakkre i og rundt vannet...men aller best, ligge i bauen på båten, se på himmelen og høre årene skjære ned i vannet - det er fredfullt det!!!!

En god latter

s1600/111.JPG">

Ingenting gir meg en bedre sjelefred enn å se på ungene som koser seg på sin egen barnlige måte og ler sin mest hjertelige latter bare fordi alt er så godt...da er det ferie og frihet.

Vår/sommertegn

Det er lite som er så deilig å komme hjem til etter nattevakts helg som en bukett ferske liljekonvaler og lukten den sprer sundt seg...Det oser i huset nå om dagen. Gøy er det også med gubben som når der nærmer seg vår ikke kan få plukket den første buketten fort nok (han vet at ingen buketter slår DEN liljekonval buketten som HAN plukker hvert år ;))

Roen har senket seg

I følge min andre, mer praktiske halvdel har roen senket seg over stua vår...ikke vet jeg, men som en snill, god, omsorgsfull og kjærlig kone som jeg er, forærte jeg han ett lite akvarium her for noen dager siden, og i dag kom fiskene...Da ungene var i seng kom kommentaren om at akvariet brakte med seg en slik god ro over hjemmet...Ikke vet jeg, akkurat nå, kjenner jeg at stresset over en ny lyd i stua som jeg ikke er forsonlig med gjør vondt verre - med andre ord ingen ro...men jeg forsoner meg uten problem med ungenes hengivende stirring på disse underlige husdyrene med ca 1 sek minne...de er hva jeg kaller, helt fortapt i disse små skapningene, noe som resulterer, enten i komplett stillhet når mor skal nyte kaffen sin eller en fabelaktig, kjærkommen mumling til fiskene, som for meg fortoner seg som den deiligste musikk - med andre ord - roen senker seg....Tatt i betraktning at jeg fikk kaffemaskina mi i posten på lørdag med mengder kaffepods, ja, så kan jeg vel gå med på at roen tildels har senket seg...pumpe lyden fra akvariet skal jeg alltids forenes med etterhvert......



Vi har ut over dette hatt en helt fortreffelig helg med mye uteliv. Hagen ble tom klipt, så nå blir det bare enda bedre å leke ute!!!!!! Jeg fikk startet med litt beplantning i ett ganske så stort berg vi har utenfor huset (som gubben ville sprenge bort). Planen er å kanskje få til en liten urtehage der med litt andre vekster opp mellom sprekkene...Det er fantastisk å kunne bruke tid sammen med familien uten at vi MÅ noe denne ene fri helga mi. Jeg ser det på alle de andre og jeg kjenner det så innmari godt i hjertet...så jakten etter den perfekte jobben fortsetter med stormskritt. Skal søke i morgen, men i kveld er jeg aaaaaaaaaaalt for trøtt. 0640 er ikke en tid å stå opp på en mandags morgen, men hva gjør man ikke for disse minste som smiler fra øre til øre der man kommer søvndrukken inn på rommet for å stappe smokk....