Lykke

Snøen kom dalende her i helga og da jeg søndag morgen skulle stå opp med mine 2 små gull kom eldstemann meg i forkjøpet (altså, med å komme opp av senga, noe som igrunnen skjer svært ofte). jeg ble møtt av ett jubelrop av dimesnjoner "Mamma kom når kan vi ut å lage snømann", det skal sies at i øyeblikket hadde jeg minimalt med klær på, hadde såvidt fått beina utenfor sengekanten, var fremdeles trøtt og lengtet dypt og inderlig tilbake til senga og, jeg var sulten å kaffe tørst. Jeg svarte at vi kan gå ut, men at jeg må få på meg klær og spise frokost osv..."Neeeeeeeeei kom vi kan lage snømann"!!!!!!!!! Lykken var stor da guttungen endelig kom seg ut sammen med pappan sin. Lykken brast noe da "pappa kan ikke lage snømann" (les snøen var for tørr), men,men...det var snø ute og det var det mest vesentlige ;) Toppen på lykken var at det lå kakao i kalenderen og at han skulle få kakao etter å ha lekt ute :)

Det er mandag morgen, jeg har sovet bare 7 timer (for meg er dette minst 2 timer for lite og med tanke på at senga ble entret litt for sent, fungerer kroppen min dårlig...)Minstemann tyter og vil opp, eldstemann blir lei seg fordi han ikke har sovet i senga mi enda, denne natta (sitat eldstemann). Vi får karret oss opp, ungene får mat, disney er i full gang på skjermen og jeg segner om på do lokket i håp om å få på meg klær (og lurer i grunnen på hvorfor ikke noen kan starte en hente og levering til barnehagetjeneste.....senga roper fremdeles). Vi kommer oss ut tilslutt, mer eller mindre våkne og ute er det hvitt, 1 akebrett og 1 kjelke, ungene jubler og hyler om en annen (senga roper fremdeles), jeg begynner å dra (det er tungt å dra ca 35 kg med motstand i snøen)...jeg hører latteren bak meg runge og gleden over å få være ute i snøen øker i takt med at vi nærmer oss barnehagen - på akebrett/kjelke (jeg er svett, peser som en utrent katt og det sjør vondt (ja, jeg er jo usedvanlig dårlig trent skal sies)...Den barnlige lykken er til å ta å føle på...På vei hjem føler jeg meg nesten litt snytt...jeg også vil leke i snøen, sammen med ungene, base og herje som om jeg var ei lita jente igjen. I stedet tar jeg med meg det tomme akebrettet og den tomme kjelken å tusler hjem (jeg er overhode ikke sliten lengre, har glemt den strabasiøse turen over marka hvor jeg følte med Cecilie Skog og gleder meg til returen)...Takk Gud for at jeg får oppleve disse barnlige gledene igjen!!!!!!!!! Jeg gleder meg vilt til å hente ungene i dag, da skal vi åpne advenskalenderen ute, henge opp fuglemat og kose oss, før middagen skal fortæres og vi skal kose oss inne.