Hverdags lykke!!!

Helge arbeid kan jeg ikke innrømme at er min sterke side, tiltross for at jeg har bedrevet den sorten i litt for stor grad over en litt for lang periode (har roet seg noe ned, heldigvis). Jeg synes det er heller kjipt og kjedelig å måtte se ungene og faren pakke snippsekken å forlate rede, vel vitende om at de kommer til å kose seg glugg på hytta (eller hvor enn ellers de tenker seg på tur). Hjemme blir jeg sittende igjen mutters alene, stille er det også - alt for stille (paradokse her er at det er usedvanlig deilig at det er stille når jeg kommer hjem fra jobb å skal sove ;)) Jeg tenker at jeg må nyte alene tilværelsen i og med at det er en sjelden vare, meeeeeeen.....det er jaggu meg ikke så lett for denne kontroll friken av ei mor :P I stillhet "lider" jeg meg gjennom arbeidshelga, står opp søndag ettermiddag før ungene kommer hjem og venter på dem...gleder meg til å se dem...nyte dem...forventningene er sky høye...SÅ hører jeg bilen parkere, nøkkelen som vris om og plutselig...der står eldstemann med ett brett glis om munnen, han kommer mer flyvende enn løpende mot meg, hopper opp i fanget mitt, kryper tett inntil meg og hvisker "mammaaaaaa"...etterfulgt av lillegutt som tropper opp i døra med lua på snei: "HEEEEEEEEEIIIIIIIII Mamma", åsså en monolog lengre enn muren i kina, før han gliser og kommer krypende også han... Forventningene er innfridd, mor er varm i hjertet og uendelig glad for å ha disse deilige ungene hjemme igjen. Jeg gleder meg vilt til fri uka mi hvor jeg skal få kose meg max sammen med ungene mine!!!!!!! Det ble absolutt ikke verre av at gubben kom med en stooooooor bukett liljekonval, som han selv hadde plukket "i kjærlighet" (som han selv sa) til sin fru!!!!!!! Kanskje er det ikke så dumt, at de stikker av litt.....