Jeg lever....tror jeg...definitivt....

Akkurat nå ble jeg ganske glad for at jeg ble ditrahert bort fra det faktum at jeg faktisk hadde tenkt å oppdatere litt her på bloggen min...men det varte ikke så lenge og godt er kanskje det for dere som gidder lese skribleriene mine. Jeg skal være den første til å innrømme at livet for tiden er ganske fullt. Ny jobb, eller rettere sagt turnus, med enda mere nattevakter og mindre helger (jubel), barnehage tilvenning, tilvenning til den nye turnusen (noe som på ett vis enda ikke er godt i gang siden jeg har måttet bytte i hytt og pine. Dette pga høyt aktivitets nivå her:) Men, vi håper at turnus forandringen vil føre til at familielivet tar seg opp :) I tilegg til turnusforandringer, barnehage tilvenning, mamma rolle, kjæreste rolle og ellers andre roller som kunne vært nevnt, er jakta i gang (på hjort og rådyr). Jakta medfører jo både det ene og det andre, og i år har vi hatt stor innrykk av familie og noe senere måtte jaggu meg ambulansen rykke ut/inn også, men,men...det ender i vertfall med at jeg periodevis er jakt enke opp til flere ganger i uka :( og når resten av kveldene i løpet av en uke går til jobb, så sier det seg vel selv at vi kan se langt etter dette familielivet :P

Strengt tatt burde jeg vel ikke sitte her å rabble, ungene begynner vel å kvittre om ikke alt for lenge, å jeg vet om ei som kan få studert svarte ringer under øynene inngående.....men dette er en del av nattevakt oppladingen, så det må vel til.

Jeg ville egentlig bare si at jeg lever og at jeg skal bli flinkere til å rabble ned mer fornuftige ting....