Farsdagskake

Eldstemann fikk dekorere farsdagskake...han var sååååååååå fornøyd med seg selv :_)

Ett strikkeprosjekt

Jeg er såååååååååå innmari stolt av meg selv, for denne har JEG lagd....og jeg ble faktisk ferdig!!!!!!!!!!!!

Marsipan kake

Denna kaka lagde jeg og søskenbarna mine til farmor sin 80 års dag...det ble ett samarbeids prosjekt for å få tankene på noe annet den 22 juli 2011

På nett

Jupp, jeg er på nett, bare litt forvirret og tussete for tiden. Det florerer så mye rart oppi hodet mitt for tiden at det er vanskelig å få alt ned på ett fornuftig vis, derfor driver jeg, faktisk, å jobber med ett aldri så lite innlegg....om alt det tragiske som sommeren tok med seg inn i historien...Jeg har fremdeles veldig sterke tanker og følelser i forhold til denne ferien som forsøker å finne en fornuftig plass i tanke - og følelses registeret mitt....er jeg heldig klarer jeg å formulere noe vettugt tilslutt....

Jeg leter også veldig mye etter denne given jeg hadde til fjord og fjell før ferien dukket opp, virker som den har tenkt å drukne med været, så d jobbes hardt og innstendig med å holde hodet over vannet :P Jeg har faktisk kommet til det punktet i livet jeg trodde jeg aldri kom til å nå: JEG ER VÆRSYK.....og jeg sier dere bare...stakkars gubbelure ;)

Bilder av forskjellig rart kommer når ånden er med meg og som nevnt håper jeg å få skrevet noe vettugt, slik at jeg kan komme videre...(huff, for en klisje....jaa,ja, sånn er det nå bare en gang...klisjeene kan jo være gode også da( til mitt forsvar :P)

Kjære alle, overlevende,sørgende, pårørende, berørte

Jeg har så mange tanker, så mange følelser som jeg ikke får satt ord på. Det var ett menneske som kom å rotet i hele min eksistens, mitt følelsesliv, mine tanker, mitt alt den 22.07.2011. Mitt indre kaos (som jeg stadig rydder i) ble fylt opp av noe så ukjent, utrygt, ukomfortabelt og skremmende....kan noen bare slå på lyset i kaos rommet å fortelle meg at dette er en drøm????????

Jeg vet at dette ikke er noen drøm, jeg vet at 22.07.2011 var den uvirkelige, tragiske virkeligheten...den dagen da uskylden ble drept i Norge (som ei veninne formulerte det bare timer etter det katastrofale), men det er fremdeles kaos der inne i kaos rommet, for jeg skjønner ingenting....Hvorfor???? Jeg har lest mine aviser, fått med meg nok timer foran nyhetene til å forstå at der ligger en overbevisning til grunn hos vedkommende, men igjen...Hvorfor????? Hvorfor bombe? Hvorfor drepe? Det hjelper da ingen???? Eller?????Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å forstå hvorfor....Jeg er bare så sint, så sint og... redd....Hva er det som egentlig skjer????



Men hva har egentlig jeg å si???? Jeg var ikke i nærheten en gang da det smalt, verken i Oslo eller på Utøya....men jeg hadde en ekkel følelse i magen ett par dager tidligere da vi kjørte forbi Sundvollen...jeg husker at jeg tenkte at hotellet så så trist ut, nesten som ett spøkelses hotell....Jeg så utover Tyrifjorden og tenkte på alt man ikke vet....og på alle gode minner fra en pur, pur ungdomstid...

Det var helt absurd å sitte sammen med søskenbarnet mitt å lese twittermeldinger, til nå avdøde ungdommer mens bildene av det bombede regjeringskvartalet herjet over tv skjermen...helt absurd...på gulvet lekte ungene i fred og fordragelighet slik de GJØR i det virkelige liv...men det var ingenting ved dette som føltes virkelig...fremdeles 2 mnd etter føles det ikke virkelig....

Kjære alle dere som desverre ble så direkte berørt...jeg kan overhode ikke fatte hvordan dere har det, hvordan dere kommer gjennom dagene, men jeg håper å ber om at dere en vakker dag vil kjenne på gleden,håpet,kjærligheten og ikke minst en trygg hverdag og ett trygt Norge.

En smak av sommer...

Vi fikk besøk for ett par uker siden og før de kom lurte jeg på hvilke kake de ville ha...Jeg fikk beskjed om sjokolade, oreo,sjokolade og brownies!!!!!!! Jeg måtte le, tok en aldri så liten kikk på nettet og fant inspirasjon hos Manuela på www.passionforbaking.com. Kaken min er ikke identisk med hennes, men har blant annet brukt sjokoladefrostingen hennes og oreofyllet. Jeg fylte på med sjokolade i alle bauer og kanter. Kaka ble "som vanlig" litt tung (fatter ikke hva jeg gjør feil altså...arghhhhhh) men, men...kaka ble god lell den - veeeeeeeeeeldig god og veeeeeeldig høy...måtte bruke konditor kniven for å skjere stykker for kakespadene mine ble for små :P

Det beste med kaka var at den bare ble bedre og bedre for hver dag som gikk!!!!!!!!!! Det skal jo også sies at jordbær og sjokolade i kombinasjon ikke kan bli feil ;) Nå er det bare å hente inspirasjon til neste kake, barnehagens sommerfest...

De som var på besøk ble stor fornøyd :D

Hverdags lykke!!!

Helge arbeid kan jeg ikke innrømme at er min sterke side, tiltross for at jeg har bedrevet den sorten i litt for stor grad over en litt for lang periode (har roet seg noe ned, heldigvis). Jeg synes det er heller kjipt og kjedelig å måtte se ungene og faren pakke snippsekken å forlate rede, vel vitende om at de kommer til å kose seg glugg på hytta (eller hvor enn ellers de tenker seg på tur). Hjemme blir jeg sittende igjen mutters alene, stille er det også - alt for stille (paradokse her er at det er usedvanlig deilig at det er stille når jeg kommer hjem fra jobb å skal sove ;)) Jeg tenker at jeg må nyte alene tilværelsen i og med at det er en sjelden vare, meeeeeeen.....det er jaggu meg ikke så lett for denne kontroll friken av ei mor :P I stillhet "lider" jeg meg gjennom arbeidshelga, står opp søndag ettermiddag før ungene kommer hjem og venter på dem...gleder meg til å se dem...nyte dem...forventningene er sky høye...SÅ hører jeg bilen parkere, nøkkelen som vris om og plutselig...der står eldstemann med ett brett glis om munnen, han kommer mer flyvende enn løpende mot meg, hopper opp i fanget mitt, kryper tett inntil meg og hvisker "mammaaaaaa"...etterfulgt av lillegutt som tropper opp i døra med lua på snei: "HEEEEEEEEEIIIIIIIII Mamma", åsså en monolog lengre enn muren i kina, før han gliser og kommer krypende også han... Forventningene er innfridd, mor er varm i hjertet og uendelig glad for å ha disse deilige ungene hjemme igjen. Jeg gleder meg vilt til fri uka mi hvor jeg skal få kose meg max sammen med ungene mine!!!!!!! Det ble absolutt ikke verre av at gubben kom med en stooooooor bukett liljekonval, som han selv hadde plukket "i kjærlighet" (som han selv sa) til sin fru!!!!!!! Kanskje er det ikke så dumt, at de stikker av litt.....