tirsdag 23. august 2011

Kjære alle, overlevende,sørgende, pårørende, berørte

Jeg har så mange tanker, så mange følelser som jeg ikke får satt ord på. Det var ett menneske som kom å rotet i hele min eksistens, mitt følelsesliv, mine tanker, mitt alt den 22.07.2011. Mitt indre kaos (som jeg stadig rydder i) ble fylt opp av noe så ukjent, utrygt, ukomfortabelt og skremmende....kan noen bare slå på lyset i kaos rommet å fortelle meg at dette er en drøm????????

Jeg vet at dette ikke er noen drøm, jeg vet at 22.07.2011 var den uvirkelige, tragiske virkeligheten...den dagen da uskylden ble drept i Norge (som ei veninne formulerte det bare timer etter det katastrofale), men det er fremdeles kaos der inne i kaos rommet, for jeg skjønner ingenting....Hvorfor???? Jeg har lest mine aviser, fått med meg nok timer foran nyhetene til å forstå at der ligger en overbevisning til grunn hos vedkommende, men igjen...Hvorfor????? Hvorfor bombe? Hvorfor drepe? Det hjelper da ingen???? Eller?????Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å forstå hvorfor....Jeg er bare så sint, så sint og... redd....Hva er det som egentlig skjer????



Men hva har egentlig jeg å si???? Jeg var ikke i nærheten en gang da det smalt, verken i Oslo eller på Utøya....men jeg hadde en ekkel følelse i magen ett par dager tidligere da vi kjørte forbi Sundvollen...jeg husker at jeg tenkte at hotellet så så trist ut, nesten som ett spøkelses hotell....Jeg så utover Tyrifjorden og tenkte på alt man ikke vet....og på alle gode minner fra en pur, pur ungdomstid...

Det var helt absurd å sitte sammen med søskenbarnet mitt å lese twittermeldinger, til nå avdøde ungdommer mens bildene av det bombede regjeringskvartalet herjet over tv skjermen...helt absurd...på gulvet lekte ungene i fred og fordragelighet slik de GJØR i det virkelige liv...men det var ingenting ved dette som føltes virkelig...fremdeles 2 mnd etter føles det ikke virkelig....

Kjære alle dere som desverre ble så direkte berørt...jeg kan overhode ikke fatte hvordan dere har det, hvordan dere kommer gjennom dagene, men jeg håper å ber om at dere en vakker dag vil kjenne på gleden,håpet,kjærligheten og ikke minst en trygg hverdag og ett trygt Norge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar